tirsdag 24. mai 2016

Museinvasjon - i år igjen

Vi bor i skogen, og er omringet av trær, kratt, gress, blåbær- og tyttebærlyng... i det hele tatt; slik vegetasjon som hører hjemme i skogen. Som mus trives i, som virkelig er en toppers yngleplass for gnagere. 

I tillegg er tydeligvis hagen vår blitt et ytterst yndet paradis for disse krapylene. Her koser de seg vinteren igjennom med å lage bol av diverse egnede plantedeler, spise stauderøtter og i det hele tatt: Leve det gode liv seg på et all-included luksushotell - selv om de må gjøre jobben selv - noe de tydeligvis ikke har det minste imot!


2014 var et toppår for mus. Vanligvis går musebestanden i sykluser, med toppår hvert fjerde år. Men også i fjor var det uvanlig mye mus her, hagen var invadert av dem, med det resultat at da våren 2015 kom, var 32 prydbusker, diverse stauder og trær ødelagte av disse hersens gnagerne. 

Vi avskrev dette på uflakskontoen, plantet nytt, kjøpte masse musefeller, peanøttsmør som åte, fanget jevnlig drittmus hele sommeren og høsten igjennom, og håpet på barfrost og lite snø, slik at bestanden ble redusert. 

Men den gang ei: Det ble en mild høst, og vinteren kom med lite barfrost og mye snø, noe som ga musene ideelle forhold. Barfrost kan ta knekken på mange mus. Men hvis det er godt med snø, overlever gjerne 60–70 prosent. Mus går ikke i hi som bjørnen, og lager seg ganger under snøen der det er god isolasjon mot kulden.

Så nå, etter opptelling og opprydding i bed og rabatter, er statusen den at
over 50 prydbusker, syriner og ei stor edelrogn har vært mat- og redemateriale for musene.
 


Hvorfor dra til skogs når de finner alt de trenger i hagen vår, synes å være filosofien til de ovenfornevnte krapylene her i området. 




































Hauger med nedklipte grener er et trist syn. 



 Ikke mye som danner struktur og høyde igjen i hagen vår, dessverre. 




Det verste er at det som i løpet av sommeren ifjor tross alt kom seg og fikk en viss høyde og frodighet, på nytt er blitt satt tilbake. Vi vil jo aldri få en frodig hage hvis dette skal fortsette.





























Vi klippet alt ned for ca. 14 dager siden, og håper nå på at noe kommer seg igjen. 

Tips til hvordan vi kan bli kvitt invasjonen av denne musehæren som tydeligvis har bosatt seg i området, og som blir stadig flere, tas imot med stor takk!

Janna

torsdag 12. mai 2016

Om humler og frokost og...

Vi her i Hagen i skogen, er humlefrelste. Nå er jo ikke det akkurat noe merkelig lenger; de siste årene har det vært et stort fokus på humlenes nytteverdi, deres velferd og liv og levnet, over stort sett hele verden. Det har blitt laget humlegater, humlehus- og hotell, plantet  humlevennlige blomster...og, ja, et stort antall mennesker er mye mer didikerte humlefrelste enn vi. Forhåpentligvis har all denne oppmerksomheten gjort sin nytte.

Men som sagt, vi liker humler. Vi er veldig opptatte av humler. 

Mens jeg som barn nektet å stå opp om morgenen, i redsel for å kunne støte på ei humle på slotteenga til bestemor og bestefar, er det mer slik i dag: 


- Hei kjære, har du sett noen humler i dag?
(gubben min idet han kommer inn døra, fra jobb, før han hilser, før han kysser meg...!) 
- Jaaaa, eg har sett den første humla i dag!!!Ho svinsa sjanglanes rundt på terrassen i dag, juhuuuu! Ho sa hei, og ba meg hilse!
(eg gledesstrålende - for jeg gidder ikke bry meg om at han bryr seg mer om humla enn om å kysse meg...) 

Når dette er samtalemalen her i huset , ja, da vet vi at det nærmer seg vår og sommer, og vi jubler høyt i sky i kor og gleder oss stort over at vi fremdeles har humler rundt huset. Og så kysser vi hverandre  <3

  
Sammen med sommerfugler og marihøner, er humler et av de få insektene som veldig mange liker. De er søte! De er herlig lubne og hårete - jeg pleier å stryke dem på ryggen når de samler nektar på plantene i hagen, og med sin velkjente, søvndrukne buzzzzzing er de selve symbolet på vår.

At humlene kan fly, er egentlig litt merkelig, det ser jo nesten naturstridig ut når de, om våren; nyoppståtte, vaklende og svangertunge, flyr skremmende sakte gjennom lufta.

Her er fem ting du muligens også vil synes er fint å vite om våre vennlige nabolagspollinatorer:


1: Humler er veldig rotete
Ja, humler er notorisk rotete. I motsetning til honningbier som bygger ryddige boliger med perfekte, sekskantede kamre der de lagrer pollen og honning, lager humler seg gjerne hus i forlatte musehull eller under tett gress eller tilfeldige hauger av tørre blader. Hvis du har en komposthaug i hagen din, er det sannsynlig at du vil kunne se humler fly inn og ut. La dem være, og de vil ikke bry deg. Bolet vil dø ut på slutten av sommeren og dronninga vil finne et nytt hjem til våren.

2: Humler lager honning
Som alle bier, ja, selv veps gjør det, lager humler honning. Men humlekolonier lager ikke så mye honning at vi kan røkte dem. Humler produserer bare nok honning til å kunne fø kolonien sin i løpet av våren og sommeren, de lager seg ikke opp et stort forråd for vinteren; det er jo bare dronningene som overlever vinteren.


Humlene lager små vokskopper som de lagrer honningen i, og disse er strødd omkring i bolet, uten noen systematikk (som nevnt ovenfor: ho er noe rotete av seg, humla). Bolet når bare en befolkning på rundt 400 individer i løpet av sommeren, i motsetning til honningbier som gjerne når en populasjon på rundt 50 000 individer hver sommer. 

3: Humler har mye til felles med veps
Ikke få panikk, men humlens livsløps har flere likhetstrekk med veps enn honningbier. På slutten av sommeren vil alle, unntatt årets dronninger, dø. De overlever ved å gå i hi under jorda med et par kopper honning hver for å opprettholde sin eksistens gjennom vinteren. 


Om våren dukker dronningene opp igjen og flyr ut for å finne nye bolplasser, hvor de, som nevnt ovenfor, vil begynne å bygge nye, rotete bol og legge egg. Når nok arbeidere er klekket, vil de ta over jobben med bolbygging og skaffe mat, og dronningene tar seg fri for å fortsette å legge egg.

Som veps, dør heller ikke humler når de stikker. Men nesten alle humlearter er snille og godmodige og motvillige til å stikke med mindre de blir kraftig provosert. Imidlertid er arten trehumle, en av våre mest vanlige humlearter (ikke så vanlig her nord, heldigvis) kjent for å være mer aggressiv, og bolet er sterkt bevoktet av droner. Respekt bør utvises, med andre ord!

4: Humler har stinkende føtter
Det er sant. Humlene produserer et fett sekret på føttene, som gjør at de setter spesielle fotavtrykk i form av en duft som forteller at "sorry, her har jeg vært". Dette forteller andre pollinatorer, inkludert honningbier, at nektaren allerede er høstet. Smart!

Jeg vet ikke om humler vasker sine stinkende føtter, men kanskje er føttene grunnen til at honningbier ikke blir spesielt glade for å få besøk av humler i bikubene sine. Jeg har lest et sted at hvis ei humle tilfeldigvis slenger innom en bikube, blir hun straks grebba tak i av to vaktbier, en på hver side, som så eskorterer henne bestemt ut.

5: Humler er fra Krypton
Som Supermann, trenger humler varmen fra sola for å kunne fly! Humlekropper er naturlig kalde og de kan ikke fly før de har blitt oppvarmet av sola. Så hvis du finner ei humle som ser ut til å ha trøbbel, som ser ut til å snuble sakte omkring på en skyggefull blomstereng, vær så snill å plasser henne på et solrikt sted hvor hun ikke blir forstyrret. Forhåpentligvis vil hun varmes opp og fly tilbake til bolet.

Vel, vel, det var det jeg vet om humler. Hvis du, som jeg, er humleelsker, vil du kanskje kose deg hvis du klikker deg inn på de nettsidene jeg har lenket til nedenfor. Masse god, artig og nyttig informasjon om humler:



Humledronninga summer våren inn

Humledronninga

Selja, vårens viktiste frokost

Hjelp humla





Janna



tirsdag 10. mai 2016

Vinteren er død

She wore her yellow sun-bonnet,
she wore her greenest gown;
she turned to the south wind
and curtsied up and down.


She turned to the sunlight
and shook her yellow head,
and whispered to her neighbour:
"Winter is dead."

                                          A.A. Milne

Våren har ankommet Hagen i skogenTenk; allerede, vi er jo bare såvidt forbi den første uka i mai! Det er tidlig det! Jeg er kanskje en smule sarkastisk nu, for egentlig føles det som om det er på tide; nede i bygda ligger de et par uker foran oss, minst! Her oppe er vi vel antagelig helt i rute.

Men uansett, vinteren har måttet gi seg her i skogen i dalen! Hvem skulle trodd det for bare litt over én uke siden? Da lå snøen som en tykk dyne rundt huset og klamret seg fast. Og selv om det var kaldt i lufta tidlig på morgenen i dag igjen, og det fremdeles ligger noen snøflekker tilbake hist og her, så erklærer jeg herved at vinteren er døøød, og at sommeren sakte, veldig sakte, er på vei - selv om det kanskje ikke ser ut som det - riktig ennå...

Men mange av buskene og trærne i hagen står fulle av bristeferdige knopper og bjørka i skogen er full av bittesmå museører. Tror faktisk vi kommer til å ha blad på trærne til 17. mai, og det har vi jammen ikke hvert år! 

Det er nesten litt sensuelt, det som forgår ute nå. Kveldene er lange og nesten dagslyse; om en ukes tid har vi sol 24/7, men likevel foregår det et fasinerende spill av lys og mørke utenfor soveromsvinduene, kontrasten av lyd og bevegelse mot fred og ro; fuglekvitteret og hviskingen i skogen. 

Jeg gleder meg til alle de visuelle, duftende og taktile kvalitetene det å drive med haging byr på. Det å hage, plante, er nesten litt som å drive med magi, det innebærer forventning og overraskelser... og en total, men hengiven, overgivelse til naturen. 

Janna